Avstander:

• Kristiansund (Kvernberget): 109 km

• Molde (Årø flyplass): 131 km

• Åndalsnes (Jernbanestasjon): 178 km

• Trondheim (Værnes flyplass):  179 km

• Surnadal (Skei): 24 km

• Haugen Vegkryss:  14km

Trollheimen danner et klimaskille mellom landsdelene og har flere freda område:

• Norges første landskapsvernområde Innerdalen (1967).
• Trollheimen landskapsvernområde i Rindal, Surnadal, Sunndal, Oppdal, Rennebu og Meldal 1 165 km², 1987),
• Svartåmoen naturreservat i Surnadal og Rindal (12 650 dekar, 1987; utvida 1999),
• Minnilldalsmyrene naturreservat i Oppdal og Rennebu (1878 dekar flatmyr, 1990).

Området er kjent for en spennende fjellflora og med blant annet norsk malurt. Mellom de høyeste er Trolla (1850 moh.), Såtbakkollen (1840 moh.) Dronninga (1816 moh.), Kongen (1806 moh.), Blåhø (1672 moh.), Snota (1668) og Trollhetta (1614). Dype, trange daler skjærer gjennom landskapet, de mest kjente er Todalen, Gjevilvassdalen (bildet under) og Innerdalen (2. bildet under). I gjennomsnitt går skoggrensa på rundt 1000 meter, men på grunn av mildere klima de siste åra, kryper skoggrensa oppover fjellesidene, år for år.

Trollheimen tilbyr godt beite og samla tall på sau er mellom 10 og 12 000 dyr. Det blir drevet reindrift, med en stamme på om lag 2 500 rein. I tillegg er det mindre mengder storfe. Det finnes ikke villrein i Trollheimen.  

Det er mye turisme i området og flere hytter i turistnettet til Den Norske Turistforening. Hyttene som blir drevet av Trondhjems turistforening er Trollheimshytta, Gjevilvasshytta og Jøldalshytta. Turistforeninga kaller turen mellom disse hyttene for Trekanten. Kristiansund og Nordmøre Turistforening driver den selvbetjente hytta Vollasetra.

Dalene i Trollheimen ligger på om lag 500 til 700 moh. mens fjellmassiva ligger fra 1000 til 1850 moh. slik at høydeforskjellen er stor på turene. Gåturene blir ikke karakterisert som særskilt krevende, men klatreulykker forekommer og fjellet har i enkelte tilfelle krevd liv. Blant annet har flere omkommet i Trolla-massivet.

I vinterhalvåret er det kjørt opp fine skiløyper rundt i området. Det står ca 1500 hytter omkring i Trollheimen. Flest hytter er det rundt Skarvatnet og Gjevilvassdalen i Oppdal, Resdalen i Meldal og på Nerskogen i Rennebu. Det er økt interesse for å benytte Trollheimen i reiselivsnæringa.

Mellom 1960 og 1980 ble mye av vasskrafta i Trollheimen bygd ut. 75% av vasskraftpotensialet i Trollheimen er bygd ut og halvparten av vassoverflata er regulert.

På Kårvatn i Todalen har Norsk institutt for luftforskning hatt en målestasjon siden 1978. Målingene viser at dette er et av de områdene i Nord-Europa med minst forurensing.

Om lag 5 timers gåtur nord for Gjevilvasshytta lå det et par isgrotter, kalt Speilsalen (bildet under) og Blåsalen. Isgrottene var danna av at det gikk ei elv gjennom fonna som ligger mellom Svarttjønnin og Blåhøtjønna. Det var bare i enkelte år at disse isgrottene åpnet seg. På grunn av klimaendringer krymper isbreene, og isgrottene kollapset i november 2007 og er nå borte.

I 2007 vart prosjektet omdøypt frå Todalsfjordprosjektet til Trollheimstunnelen. Det nye namnet kom fram gjennom ein namnekonkurranse, forslaget kom frå Sissel Redalen frå Todalen. Det var ikkje endeleg avgjort at namneendringa skulle gjennomførast før konkurransen var avslutta, men prosjektet sitt styre var nøgde med forslaga og valde å døype om tunnelen. Eit viktig mål er at namnet skal appellere til ei breiare målgruppe enn prosjektet har gjort til no, særlig med omsyn til geografi. Trollheimstunnelen er eit prosjekt for heile regionen.

Kilde: http://www.trollheimstunnelen.no/

Naustådalen – Neådalen – Tovatna – Gammelseterdalen gir rike muligheter til jakt, fiske og et variert friluftsliv. Mellom disse dalførene er det sidedaler med flere gode fiskevatn. Norsk institutt for skog- vatn og luftforskning har i flere år foretatt systematiske målinger og området blir gjennom dette brukt som referanseområde for den reneste naturen i Europa.

994 inngikk Sumadal Jeger-og Fiskerforening en forvaltnings- avtale med grunneieren, om småvilt- og fiskeressursene på Kårvatn. Jakt- og fiskekort får du kjøpt på Kårvatn, eller ved henvendelse til SJFF.

På Kårvatn kan de tilby overnatting i hytter både i fjellet og nede i dalen, samt utleie av seter og leilighet. Muligheter for skreddersydde opplevelsesturer og aktiviteter med kjentmann. Dessuten har garden egen klatrevegg som er 12 m høg. Stabburet på Kårvatn er blitt omgjort til museum i 2002. I første etasje finner man utstoppede dyr plassert i omgivelser som ligner på Trollheimen. I andre etasje er det lagt opp til et multimediashow som gir innblikk i Trollheimen.

•  Ta gjerne kontakt med Kårvatn på tlf. 71 66 37 58 (overnatting)
  eller 71 66 39 29 (gruppearr., Stabburet, Kårvatn Fjellutstyr og Angus)
  e-post: kaarvatn@netcom.no

Gitt ut med tillatelse av familien Kårvatn. Foto: Jon Olav Ørsal og Gudmund Kårvatn.

Anlegget var i utgangspunktet en privat hage anlagt av ekteparet Anne og Halvor Svinvik. Arboretet ble påbegynt i 1943, og var på 1960-tallet en av de største samlinger av trær og busker som privatpersoner har klart å skape i Norge. I 1971 donerte ekteparet Svinvik eiendommen med hele plantesamlingen til Vitenskapsmuseet i Trondheim som nå er en del av NTNU.

Stedet fungerer som et minnesmerke over det to privatpersoner med interesse, entusiasme og utholdenhet klarte å skape, og brukes dessuten til prøvedyrking av mange uvanlige planteslag for å se hvordan de klarer seg under de klimaforholdene man har i denne delen av landet.

Svinviks arboret er åpent for publikum , og er en av de største turistattraksjonene på indre Nordmøre. I arboretet er det også mulig å ta seg en kaffekopp og en matbit i de vakre omgivelsene.

Svinviks arboret holder åpent for publikum i sommermånedene, fra mai medio august. Åpningstidene er hverdager fra 10-18, og helg og helligdager fra 11-17. Det er også mulig å bestille omvisning rundt i arboretet.

Mer informasjon om Svinviks arboret finner på NTNUs websider

Ellers finner du litt av hvert på Rolv Hjelmstads hjemmeside (arboretets ansvarshavende fra 1980 -2001)

Postadresse:
Svinviks arboret
6640 Kvanne
Telefon: 71 66 35 80
Telefaks: 71 66 37 66
E-postadresse:
Svinviks.arboret@vm.ntnu.no

Bilder og tekst er tatt fra boken om “Svinviks Arboret” av Rolv Hjelmstad og fra NTNUs webside.

Utanfor fins eit tresnitt av Vangsgutane, som er laga av Nils Olav Talgøy spesielt til denne utstillinga. I tillegg er det reist eit monument i forbinding med 100 års-jubileet til Leif Halse i 1997. Det er ein statue av Vangsgutane med med eit relieff av Leif Halse nederts på sokkelen. Statuen vart laga av kunstnaren Annasif Døhlen. Leif Halse kalla og sønene sine for Steinar og Kåre, etter gutane i Vangsgutane. Men Steinar og Kåre i Vangsgutane er inga beskriving av Halses eigne søner. Vangsgutane er no endeleg foreviggjort i Todalen. Der står dei ved Gammel-skule og skuar over sit eige rike. Det er Todalen Historielag som hell denne samlinga vedlike. Vil du sjå utstillinga kan du ta kontakt på telefon 922 02 656 eller 970 81 093.

Elva Toåa renner igjennom dalføret Todalen, som ligger i Surnadal kommune i Møre og Romsdal. Elva Toåa har sitt utspring i vestre del av Trollheimen, og den strekker seg helt inn i Oppdal kommune i Sør-Trøndelag fylke. Toåa renner stort sett i nordvestlig retning og får sitt tilløp fra flere elver. Her kan nevnes sideelvene Neåa, Nauståa, Romåa, Bjøråa, Raudåa og Haukåa som er de største sideelevene som renner ned i Toåa. Elva Toåa renner ut i Todalsfjorden som senere går over til Stangvikfjorden og videre går den over til Halsafjorden. Se kart lenger ned. Toåa er et middels stort vestlandsvassdrag med en god bestand av laks og sjøaure. Elva ligger i et naturskjønt område hvor det er et aktivt landbruk, og hvor elva renner gjennom et vakkert kulturlandskap. Kulturlandskapet er omkranset av frodige lier som går over i høye fjell. Dagens fisketilbud for allmennheten er svært godt, da alle har muligheter for å kjøpe fiskekort som gir rett til å fiske i store deler av elva. I dag selges det sesong-, uke- og døgnkort. Prisene på fiske har vært lave, og det har vært godt om plass for fiskerne. Det er gjort en god del tilretteleggingstiltak for å bedre fiske i Toåa. Dette er tiltak som bygging av terskler, gravd ut høler rydding av stier for å bedre adkomsten til elva og bygging av gapahuker. De fleste av hølene er merket med skilt hvor navnet på hølene står skrevet.

Toåa har sitt utspring i Tovatna, i Trollheimen. Disse vatna er regulert for kraftproduksjon og er derfor avhengig av nedbørsforholda. Best fisket for laks er fra St. Hans og ut sesongen. For ørret fra midten av juli og når elva er forholdsvis stor. Toåa har en lakseførende strekning på ca 8 km, fra elveutløpet og opp til Storfossen (Talgøyfossen, se X på kartet nedanfor). Fallhøyde på strekningen er ca. 50 m. Fra Storfossen og opp til Kårvatn er det privat fiske. Fra Kårvatn til Tovatna er det mulighet for fiske etter fjellørret. Fiskekort for denne strekningen fås kjøpt på Kårvatn Turiststasjon.

Den tyngste laksen som er fanget i Toåa var på 24 kg, og ble tatt av Edward Lort Phillips i sin tid. Hvert år blir det fanget laks på rundt 10 kg. Gjennomsnittsvekt på laks er 3-5 kg, mens sjøørreten er på 1,5-2,5 kg.

Toåa er åpen for fiske fra og med 15. Juni til og med 15. september.

Her får du kjøpt fiskekort:
ICA Todalen
KNT Todalshytta
Todalen Samdrift (Fellesfjøset)

Trykk her for meir historikk om Toåa som fiskeelv

(Kilde: www.todalslaks.no)

Badestranda ved båthavna er badeplassen i bygda. Her finnes ypperlige badeforhold, både på grunnt og dypt vann. Ellers er det fine sitteplasser med utsikt utover fjorda og ut mot badeøya Holmen. Her er forholdene tilrettelagt de med svømmeferdigheter. Med utfordrende stup, kan dette bli spennende. Skal du på Holmen må du transporteres med båt.

Kontaktperson: John Moe, telefon: 95 89 40 40