Trollheimen

Todalen ligg i vakre og spektaktulære Trollheimen som er et fjellområde på grensa mellom Nordmøre i Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag. I vest er fjella av alpin karakter, mens de i øst er roligere. Området er avgrensa av Surnadal og Rindal i nord, Rennebu og Dovrebanen i øst, Sunndal i sør og fjordene i vest. Gjennom millioner av år har isbreer forma fjellområdet. Breene har laga u-daler i øst og elver og stryk har laga v-daler i vest. Trollheimen har sannsynligvis det området i landet som smelta først etter istida, og funn som er opptil 9 000 år gamle tyder på at det har budd mennesker i området siden steinalderen. Fangst har vært matvei i alle tider, og er det fortsatt, særlig fugl, rein og elg. Området er også viktig for norsk friluftsliv og idrett som fjellklatring. Namnet Trollheimen ble først foreslått av Håkon Løken, og ble gitt til området av Trondhjems Turistforening i 1880-åra. Trollheimen fra sørøst

Trollheimen danner et klimaskille mellom landsdelene og har flere freda område:

  • Norges første landskapsvernområde Innerdalen (1967).
  • Trollheimen landskapsvernområde i Rindal, Surnadal, Sunndal, Oppdal, Rennebu og Meldal 1 165 km², 1987),
  • Svartåmoen naturreservat i Surnadal og Rindal (12 650 dekar, 1987; utvida 1999),
  • Minnilldalsmyrene naturreservat i Oppdal og Rennebu (1878 dekar flatmyr, 1990).

Området er kjent for en spennende fjellflora og med blant annet norsk malurt. Mellom de høyeste er Trolla (1850 moh.), Såtbakkollen (1840 moh.) Dronninga (1816 moh.), Kongen (1806 moh.), Blåhø (1672 moh.), Snota (1668) og Trollhetta (1614). Dype, trange daler skjærer gjennom landskapet, de mest kjente er Todalen, Gjevilvassdalen (bildet under) og Innerdalen (2. bildet under). I gjennomsnitt går skoggrensa på rundt 1000 meter, men på grunn av mildere klima de siste åra, kryper skoggrensa oppover fjellesidene, år for år. Gjevilvatnet

Trollheimen tilbyr godt beite og samla tall på sau er mellom 10 og 12 000 dyr. Det blir drevet reindrift, med en stamme på om lag 2 500 rein. I tillegg er det mindre mengder storfe. Det finnes ikke villrein i Trollheimen.  

Det er mye turisme i området og flere hytter i turistnettet til Den Norske Turistforening. Hyttene som blir drevet av Trondhjems turistforening er Trollheimshytta, Gjevilvasshytta og Jøldalshytta. Turistforeninga kaller turen mellom disse hyttene for Trekanten. Kristiansund og Nordmøre Turistforening driver den selvbetjente hytta Vollasetra. Innerdalstårnet

Dalene i Trollheimen ligger på om lag 500 til 700 moh. mens fjellmassiva ligger fra 1000 til 1850 moh. slik at høydeforskjellen er stor på turene. Gåturene blir ikke karakterisert som særskilt krevende, men klatreulykker forekommer og fjellet har i enkelte tilfelle krevd liv. Blant annet har flere omkommet i Trolla-massivet.

I vinterhalvåret er det kjørt opp fine skiløyper rundt i området. Det står ca 1500 hytter omkring i Trollheimen. Flest hytter er det rundt Skarvatnet og Gjevilvassdalen i Oppdal, Resdalen i Meldal og på Nerskogen i Rennebu. Det er økt interesse for å benytte Trollheimen i reiselivsnæringa.

Mellom 1960 og 1980 ble mye av vasskrafta i Trollheimen bygd ut. 75% av vasskraftpotensialet i Trollheimen er bygd ut og halvparten av vassoverflata er regulert.

På Kårvatn i Todalen har Norsk institutt for luftforskning hatt en målestasjon siden 1978. Målingene viser at dette er et av de områdene i Nord-Europa med minst forurensing.

Om lag 5 timers gåtur nord for Gjevilvasshytta lå det et par isgrotter, kalt Speilsalen (bildet under) og Blåsalen. Isgrottene var danna av at det gikk ei elv gjennom fonna som ligger mellom Svarttjønnin og Blåhøtjønna. Det var bare i enkelte år at disse isgrottene åpnet seg. På grunn av klimaendringer krymper isbreene, og isgrottene kollapset i november 2007 og er nå borte. Speilsalen